Hvem kan få produsert studielitteraturen sin?
I årlige budsjettvedtak gir Stortinget Nasjonalbiblioteket oppgaven med å fremskaffe, tilrettelegge og produsere studielitteratur til studenter med synshemming. Kriteriene nedenfor sier hvem som har produksjonsrett og hva vi kan tilby.
Kriterier for rett til produksjon av studielitteratur
§ 1. Formål
Nasjonalbiblioteket skal fremskaffe, tilrettelegge og distribuere studielitteratur for studenter med nedsatt synsevne som vanskeliggjør lesing. Slik bidrar Nasjonalbiblioteket til å sikre denne gruppen lik rett til høyere utdanning.
§ 2. Studietilbud som er omfattet av ordningen
Nasjonalbiblioteket kan produsere studielitteratur til studenter med nedsatt syn på fagskoler, høyskoler og universiteter som gir rett til støtte fra Lånekassen. Ordningen gjelder også studenter med nedsatt syn i doktorgradsutdanning.
§ 3. Vurdering av synsnedsettelse i forbindelse med produksjonsrett
Nasjonalbiblioteket retter seg etter kriteriene i Lov om folketrygd, kapittel 10 når synsevne blir vurdert i forbindelse med produksjonsrett. Hovedkriteriet er at visus er redusert til 6/18 (0,33) på beste øye med beste korreksjon.
Synsfunksjon må likevel ses som en totalfunksjon der visus er et av flere elementer. Visus bedre enn 6/18 kan forårsake synsproblemer sammen med andre synsdefekter eller svake delfunksjoner, for eksempel nedsatt kontrastsyn og adapsjonsevne for lys/mørke. Når slike spesielle forhold er sannsynliggjort eller dokumentert, kan vi innvilge produksjonsrett selv med visus bedre enn 6/18.
Når det er tvil om du oppfyller kriteriene for produksjonsrett, vil Nasjonalbiblioteket hente inn synsfaglig ekspertise fra Statped, og din dokumentasjon fra synspedagog eller øyelege blir da delt med Statped. Nasjonalbiblioteket støtter seg på Statpeds uttalelse når vi avgjør om produksjonsrett blir innvilget.
§ 4. Krav til dokumentasjon
Søknaden om produksjonsrett i Nasjonalbiblioteket skal inneholde:
Dokumentasjon fra øyelege, optiker eller synspedagog. Sakkyndige uttalelser bør inneholde medisinske opplysninger med angivelse av diagnose, prognose, visus med beste korreksjon og eventuelle andre medisinske opplysninger av betydning, jf. § 3.
Bekreftelse fra lærested om opptak, jf. § 2.
§ 5. Hva får du produsert hos Nasjonalbiblioteket?
Produksjonsretten omfatter produksjon av pensumlitteratur knyttet til kursene du skal gjennomføre. For at du skal få produsert relevant litteratur i tide, er en god dialog mellom deg, lærestedet og Nasjonalbiblioteket avgjørende. Send den aktuelle pensumlista til Nasjonalbiblioteket i god tid før semesterstart.
Vi tar forbehold om at Nasjonalbiblioteket i sjeldne tilfeller må avvise produksjonsønsker. Det kan være produksjoner som krever en spesialkompetanse som ikke er tilgjengelig eller produksjoner som er svært ressurskrevende.
Dersom hele eller deler av pensumlitteraturen er produsert i egnet medium i et samarbeidende bibliotek, vil Nasjonalbiblioteket skaffe til veie en kopi. Dette innebærer at studenten må akseptere for eksempel svensk innlesing.
Små artikler og tekster blir vanligvis ikke produsert.
§ 6. Studielitteratur som lydbok og e-bok
Ny studielitteratur blir produsert som både lydbok og e-bok. Unntaket er litteratur med komplisert innhold som er vanskelig å produsere i begge medietyper. Lydbøkene blir i hovedsak produsert med talesyntese.
Dersom tittelen allerede finnes i boksamlingen, må du akseptere boka slik den er produsert. Dette forutsetter at du kan bruke mediet boka foreligger i.
§ 7. Rett til å klage
Fristen for å klage er tre uker fra du mottar vedtaket.
Nasjonalbibliotekets vedtak om produksjonsrett for studielitteratur er et enkeltvedtak etter Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Dersom du har fått avslag, kan du klage på avgjørelsen, jf. forvaltningslovens kapittel VI.
Du sender klagen til Nasjonalbiblioteket. Dersom Nasjonalbiblioteket opprettholder det opprinnelige vedtaket, sender vi klagen videre til Kultur- og likestillingsdepartementet for behandling.