Det ukontrollerbare
Møtet mellom det egentlige livet og det ukontrollerbare er det betydningsfulle øyeblikket hvor det oppstår en resonans mellom individet og verden. Hartmut Rosas utgangspunkt er at det egentlige livet oppstår i møtet med det som ikke kan kontrolleres. Det er her all ekte berøring og alle virkelige, meningsfulle erfaringer finner sted. Dette møtet beskrives som et betydningsfullt øyeblikk hvor det oppstår en resonans mellom den enkelte og verden. Rosa hevder at det moderne samfunnet stadig streber etter å utvide kontrollen over alle aspekter av tilværelsen. Dette fører til en akselerasjon i samfunnet, som gradvis gjør at vi mister evnen til å sanse resonans – noe som bare kan oppstå når vi er åpne for det ukontrollerbare. Resonans utvikles nemlig når vi engasjerer oss i noe ukjent, kanskje til og med noe som irriterer oss, og som ligger utenfor vår rekkevidde. Resultatet av denne prosessen kan derfor verken planlegges eller forutses. Begrepet «det ukontrollerbare» (på tysk Unverfügbarkeit) har ifølge Rosa en forbindelse til den tyske eksistensteologen Rudolf Bultmann (1884–1976). Bultmanns forståelse av nåden – det som for ham er det absolutt viktigste i tilværelsen – er nettopp at vi ikke har makt over den. Den er ukontrollerbar.