Maskeblomstfamilien
«...det man ikke får se, blir enda verre for våre øyne. Det vokser. Det forsvinner aldri. Uvitenheten er et drivhus hvor de skrekkeligste blomster gror,» forteller jeg-personen i denne romanen om familien som bærer på mange hemmeligheter. Jeg-personens skjebnesvangre annerledeshet, og årsaken til den, vokser seg større fordi den aldri uttales.